De fleste tilbringer omtrent 90 % av livene sine innendørs, og puster inn 12 000 liter luft hver dag. Derfor er det viktig å forstå i hvor stor grad inneluftkvaliteten påvirker trivselen vår.

Det optimale området for innendørs luftfuktighet er mellom 40 og 60 prosent. Da reduseres risikoen for overføring av sykdommer, og kroppen er bedre rustet til å reparere og beskytte seg selv.

Hvis luftfuktigheten faller under 40 prosent, blir vanndråpene som inneholder virus, mindre. Det gjør at virus kan sveve langt avgårde gjennom åpne kontorlandskap og overleve i timesvis. I tillegg blir mange bakterier og virus mer virulente når de utsettes for tørr luft. Hvis den relative luftfuktigheten innendørs stiger over 60 prosent, kan mugg og jordslag sette seg og forårsake helseplager.

CO₂-konsentrasjoner over 1000 ppm (deler pr. million) reduserer hjernens kapasitet til å konsentrere seg. Verdier fra 2000 ppm og høyere kan føre til tretthet og hodepine. CO2-nivået i inneluften er en utmerket indikator for hvordan rommet brukes og hvor mange personer som befinner seg der, og er derfor en indirekte indikator for potensiell biologisk forurensning, for eksempel fra COVID 19-virus. Hvis CO2-verdien er høy som følge av store menneskesamlinger og redusert luftutveksling, oppstår det en stor potensiell risiko fra infeksiøse aerosoler.

Ettersom luftsirkulasjon verken filtrerer luften eller forsyner rommet med frisk luft, er det ikke en god løsning. Tvert imot kan kraftige, ufiltrerte luftstrømmer bidra til at partikler og patogener spres enda mer i rommet. Det trengs et ventilasjonssystem med sentral luftbehandling for å kunne forsyne alle sonene med frisk, filtrert og klimatisert luft.

Ventilasjonssystemer forsyner vanligvis flere soner i en bygning med luft. Det er viktig at hvert rom får nøyaktig den mengden frisk luft som trengs. Hvis antall personer i rommet øker, f.eks. i et stort møterom, må luftforsyningen økes tilsvarende. Samtidig må forurenset luft fjernes fra rommet. For å sikre dette må soner og rom forsynes individuelt med variabel luftmengde (VAV) basert på luftkvalitetsmålinger.

Forurenset og kontaminert luft må fjernes fra rommet. Det er viktig at hvert rom får nøyaktig den mengden frisk luft som trengs for å forhindre at konsentrasjonen av infeksiøse aerosoler øker. For å sikre dette må soner og rom forsynes individuelt med variabel luftmengde (VAV).

For å forhindre at kontaminerende stoffer trenger inn i inneområder gjennom tilluftskanalene, må det integreres passende filtre i ventilasjonssystemet. Disse filtrene må skiftes ut når kontamineringen av dem tiltar. Trykksensorer og dynamiske luftstrømsmålinger kan brukes til å måle bruksbelastningen eller kontamineringen av filtrene.

Sentrale ventilasjonssystemer og luftfordelingssystemer kan sentralt og til enhver tid regulere kvaliteten på luften som forsynes. Temperatur-, luftfuktighets- og luftkvalitetssensorer måler forholdene i tilluften kontinuerlig, og avvik registreres og korrigeres øyeblikkelig.

Innendørs luftkvalitet kan måles enten i rommet eller i avtrekkskanalen. Måling av tilluften sier ikke noe om innendørs luftkvalitet i rommet, men heller om den friske og klimatiserte luften som gis av ventilasjonssystemet.

Hvis innendørs luftkvalitet måles i rommet, må du ta hensyn til monteringsstedet for å sikre god og riktig måling. Installasjonen skal sitte rundt 1,5 m (5 ft) oppe på veggen og med en avstand på minst 50 cm (20 in) til naboveggen. Den må ikke utsettes for direkte sollys eller monteres på yttervegger. Videre må den ikke monteres over radiatorer, rett i nærheten av dører, inni fordypninger (f.eks. reoler) eller bak gardiner.

Alternativt kan målingen finne sted i luftkanalen som trekker den brukte luften ut av rommet. Selv om det er mer arbeidskrevende å plassere romsensoren riktig, er fordelen med en romsensor i forhold til en kanalsensor at den, fordi den eksponeres for mennesker i rommet, kan gi direkte, visuell og termisk tilbakemelding om innendørs luftkvalitet på et display eller ved hjelp av et «trafikklys».

I systemer med variable luftmengder for behovsstyrt ventilasjon, svinger differansetrykket i henhold til luftstrømmen. I denne situasjonen er en trykkbryter ikke egnet for å overvåke filterstatusen. Løsningen er en differansetrykksensor for luft. Lufttrykksvakter er en kostnadseffektiv og pålitelig metode for å overvåke filtre i systemer med konstante luftmengder.