Oppdag en gullgruve: HVAC-systemoppgraderinger for renovering av bygninger

Hvis bruken av bygningen er direkte relatert til undervisningstider og ferietider, bør energiforbruket for en skolebygning samsvare med belastningsprofilen. Med en gjennomsnittlig bruk på 7 timer per dag i skoleåret, kan disse bygningene redusere energiforbruket og tilhørende kostnader med 30 %, ved å innskrenke bruken mellom 18.00 og 8.00, når bygningen ikke brukes med full kapasitet. Ved å koordinere energibruken med nivået på bruken når det gjelder tid og bruk av spesifikke områder (klasserom, gymsal, bibliotek osv.), kan studentene bli mer komfortable med et større potensiale for konsentrasjon takket være overvåket og kontrollert luftkvalitet.I tillegg kan et mer effektivt energiforbruk ha en positiv effekt på offentlig finansierte institusjoner og deres skatteforpliktelser. 

Det forholdsmessige energiforbruket i skolebygninger avhenger av bygningens alder, størrelse, geografiske plassering og type utstyr som brukes. I skolebygninger står varme, ventilasjon, luftbehandlingssystemer og varmtvann til husholdningsbruk (DHW) for omtrent 80 % av energiforbruket.

På sykehus kreves en energitilførsel døgnet rundt. Dessuten må det være en betydelig fleksibilitet når det gjelder oppvarming, kjøling og ventilasjon, så vel som en dynamisk balanseringsevne for tilføre den passende mengden oppvarming eller kjøling for hvert bygningsområde.

Ulike bygningstyper vil kreve ulik grad av energibruk i henhold til funksjon. Luftbehandling, oppvarming og varmtvann til husholdningsbruk (DHW) står for omtrent 73 % av energiforbruket i sykehus.

Hvis kontorbygninger kun brukes i arbeidstiden, bør energiforbruket optimaliseres, spesielt med tanke på åpningstider. Med en gjennomsnittlig bruk på 9,3 timer per dag, kan disse bygningene redusere energiforbruket og de tilhørende kostnadene med 30 %, ved å begrense bruken mellom 20.00 og 6.00, når bygningen ikke er i bruk med full kapasitet. Det betyr at ingen oppvarmings- eller avkjølingskraft må ytes for en tom bygning, og det reduserer både energikostnadene og utslippene. Dynamisk balansering sikrer komfort også når bruken endres.

I kontorbygninger, står luftbehandling, varme og varmtvann for omtrent 56 % av energiforbruket. 

I likhet med kontorer og skoler, benyttes ikke hele kapasiteten på hotell gjennom hele dagen. Imidlertid har de generelt høyere bruk sent på dagen og på natten når gjestene sover. Første prioritet er å gi gjestene et komfortabelt opphold. Sikring av god luftkvalitet, ikke for høyt støynivå og hygieniske omgivelser er også essensielt i denne sammenheng.

I hoteller står luftbehandling, oppvarming og varmt vann for omtrent 58 % av energiforbruket.

Kjøpesentre, idrettsarenaer, flyplasser og kultursentre – har noe til felles samtidig som funksjonene til disse bygningene er ulike: vekslende trafikk og behov for å opprettholde høy komfort og dynamisk balanse for å sikre høy tilgjengelighet på kjøle- og varmeenergi. Det eksisterende systemet må være fleksibelt, gitt at kravene er gjenstand for stadig endring for å møte kravene til endringer i romplanlegging. I tillegg huser disse bygningene ofte et mangfold av leietakere, så det må vurderes å gi hvert areal sertifisert energiavregning innenfor de individuelle konstnadstedene.

Det forholdsmessige energiforbruket i bygninger med ulik bruk er veldig tydelig. Energiforbruksmønsteret avhenger av mange faktorer, slik som bygningens formål, alder, størrelse, geografiske beliggenhet og type utstyrsbruk.I bygninger med blandet bruk, står HVAC-system for den største delen av energiforbruket.